Noen samtaler var ubehagelige.
Noen planer måtte endres.
Vi lærte å skrive ned avtaler, svare på meldinger og spørre i stedet for å anta.
Jeg har fortsatt fotografiet fra konvolutten stående på skrivebordet mitt.
Ved siden av ligger en tegning av en buss med seks hjul.
Når noen spør om tegningen, forteller jeg at Alice bestemte at fire hjul ikke var nok.
Men jeg forteller ikke at jeg en gang nesten mistet muligheten til å lære selv en så liten ting om henne.
Fotografiet fra bokmessen hadde fått meg til å lure på hvilket liv Claire levde uten meg.
Svaret var at hun levde et rikt og meningsfylt liv.
Hun hadde bygget det opp dag for dag, med innsats, hjelp og mennesker som virkelig stilte opp for henne.
Jeg kunne ikke skru tiden tilbake og stå ved siden av henne i alle de tapte årene.
Men jeg kunne skrive neste
Comments